– Vi gjør dette for å heve statusen for arbeidstakere i bransjen, sier daglig leder Ola Utvik hos Olas Bil på Avaldsnes. Han er en av flere i en gruppe som har jobbet lenge med å etablere et eget fag for bildemontering.

– Når vi får til dette, får vi en statusheving for arbeidstakere i bransjen og et helt eget fag for bildemonterere, sier han.
– Vi har jo egentlig alltid drevet med sirkulærøkonomi. Men det har ikke vært noe fokus på det. Vi har vært sett på som skraphandlere. Med det nye faget får vi en helt annen oppmerksomhet og status rundt det vi alltid har gjort, gjenbruk, gjenvinning og bærekraft, sier Utvik.

Ola Utvik, daglig leder hos Olas Bil

«Målet er at utdannelsen skal bli en vanlig del av mekanikerlinjene på videregående og få samme statusen som bilmekaniker, altså fullt fagbrev. Det skal også bli mulig å gå som praksiskandidat.«

Prosess med Utdanningsdirektoratet
– Det nye faget blir mye det samme som reparatør av lette kjøretøy (Bilfaget, lette kjøretøy), men faget spesialiserer elevene på gjenbruk, sier Utvik.
– Gjennom en prosess med Utdanningsdirektoratet (Udir) har vi beskrevet yrkesutøvelsen som et forarbeid til en mulig læreplan – vi er midt oppe i det og jobber med dette nå.

Carine Gronholz i avdeling for fagopplæring og rettferdsvederlag i Udir.

Udir jobber med saken 
– Vi jobber med å utrede et forslag vi har fått fra Norske Bilressurser om å få på plass en egen fagutdanning innen bildemontering, forteller Carine Gronholz i avdeling for fagopplæring og rettferdsvederlag i Udir.

Les om fagutdannelse hos NRK: Rekordmange vil gå yrkesfag

Tar tid å lage et nytt fag
– Det er en lengre prosess å etablere nye utdanninger i videregåendeopplæringen. I utredningen vurderer vi flere alternativer, som for eksempel å opprette et fordypningsområde i et allerede eksisterende og beslektet lærefag. Eller å opprette et helt nytt lærefag.
Men dette er fremdeles åpent, sier Gronholz. 
– Vi håper å lande en anbefaling før sommeren. Deretter skal Kunnskapsdepartementet ta stilling til anbefalingen, sier hun.

Veien videre til et fag
Gronholz forteller at hvis anbefalingen ender med at det skal opprettes et eget lærefag, eller et fordypningsområde, da må det lages en læreplangruppe. Gruppa blir noen få personer, fagfolk fra bransjen.
– Her har vi en del kontakter fra før, sier hun, – og vi får en innstilling til aktuelle fagpersoner fra et rådgivende utvalg tilknyttet utdanningsprogrammet Teknologi- og industrifag.

«Læreplangruppa utarbeider forslag til læreplan med kompetansemål i faget. Forslaget sendes på en tre måneders offentlig høring. 
– Her er det viktig at bransjen svarer på høringen! sier hun.»

– Dersom alt går gjennom og alle instanser godkjenner anbefalingen og forslaget, kan det nye lærefaget tre i kraft fra 2026. Fra bransjen kreves det da etter hvert at de blir lærebedrift i faget, sier hun. 

Lang vei, men god driv
– Det er en lang formell prosess, men kommer vi i mål, klarer vi det første utdannede lærlingene i 2026. Vi er godt i løypa, sier Utvik.
Nå skal vi ut og hente kandidater til toårig lære. Vi må konkurrere om de beste. Det er for få plasser og for få folk – for få hender i Norge og en god faglig bilmekaniker ryker rett til Nordsjøen, sier Utvik.

Mange har kjempet for faget
Ola Utvik forteller at det er flere som har jobbet med prosjektet.
– Daglig leder Ingve Hegeland hos Ragnsells Autoparts. Jarl Petter Reime hos Rogaland bildeler og Jan Molberg, sier Utvik.