Flere aktører etablerer seg i næringsstrømmen rundt norske høyenergibatterier. Det kan gi en enda bedre gjenvinning av batteriene – og restfraksjonene – som gjerne inneholder verdifulle metaller som litium, kobolt, nikkel, aluminium, mangan og kobber.

Spisskompetanse på håndtering av høyenergibatterier
Allerede i 2012 startet Autoretur arbeidet med å tilpasse gjenvinningen av vrakbiler til den nye hverdagen med høyenergibatterier.

I 2015 etablerte eierne av Autoretur AS, Bilimportørenes Landsforening, i samarbeid med Batteriretur AS, et nytt selskap dedikert til håndtering av høyenergibatterier: Batteriretur Høyenergi AS.

Batteriretur hadde allerede gjennom mange år opparbeidet seg spisskompetanse på håndtering av høyenergibatterier og var en naturlig samarbeidspartner.

Men det er først i 2015-16 at ting skyter fart. I 2016 ble det rullet ut kompetansehevingsprogrammer for håndtering av de farlige batteriene. Det ble utarbeidet sikkerhetsmateriell og gode rutiner for håndtering av batteriene. Etterhvert kom det også sertifiseringer av biloppsamlere (BOPer) som hadde gjennomgått den nødvendige kursingen.

Nå står bransjen foran et nytt veiskille.

Den første batterigjenvinningsfabrikken
Hydrovolt etablerer i løpet av 2021 en helt ny fabrikk for gjenvinning av høyenergibatterier på Øra utenfor Fredrikstad i forbindelse med Batterireturs eksisterende anlegg. Prosjektet er verdensledende og kommer naturlig i kjølvannet av det store antallet el- og hybridbiler som ruller på norske veier, 340 002 per 31 desember 2021.

Norge er ledende
– Norge har lenge vært den ledende aktøren innenfor elbil. I 2021 ble Norge det første landet i verden der mer enn halvparten av bilene som ble solgt var rene elbiler, sier Hydrovolts CEO, Fredrik Andresen.

– Det er derfor naturlig at vi også tar en ledende rolle innen gjenvinning av batteriene fra elbilene når de skal kasseres, sier Fredrik Andresen i en pressemelding fra Hydrovolt.

Verdifullt metall
Høyenergibatterier kan inneholde over 25 prosent aluminium. Det vil si 70 til 100 kilo aluminium per batteripakke. Dette aluminiumet har høy verdi som råvare etter gjenvinning. Hydro skal bruke aluminiumet videre etter gjenvinningen i Hydrovolts fabrikk.

Knuser batteriene
Anlegget på Øra bli automatisert og bygget for å knuse og sortere batteriene.
– Det vil ha kapasitet til å behandle mer enn 8.000 tonn batterier hvert år, med mulighet for senere kapasitetsutvidelse, skriver Hydro og Northvolt i en pressemelding.

– I en andre fase vil resirkuleringsanlegget kunne håndtere en betydelig andel av de kommersielle volumene av litium-ionbatterier som finnes i el-kjøretøyflåten både i Norge og Skandinavia ellers, skriver selskapene i meldingen.

Selskapet eies av Hydro og Northvolt. Northvolt er en batteriprodusent basert i Sverige.

Black mass
Northvolt er også med på investeringen i Fredrikstad. 120 millioner har de gått inn med, og selskapet sitter også på sluttleddet i gjenvinningen.

Northvolt bygger selv et stort anlegg for mottak av restene etter for eksempel gjenvinningen av høyenergibatteriene på Øra.

På det nye anlegget i Sverige, eller ved et av selskapets andre anlegg i Polen og Tyskland, skal de ta imot restfraksjonen, såkalt black mass. Det er sluttproduktet fra knusingen av batteriene på fabrikken på Øra.

Black mass inneholder de verdifulle metallene litium, kobolt, nikkel, aluminium, mangan og kobber. Hos Northvolt går black mass gjennom en prosess der metallene separeres. Etter raffineringen, kan de verdifulle metallene brukes om igjen i nye batterier eller selges videre til tredjepart.

Northvolts mål er å bruke 50 prosent gjenvunnet materiale i sine battericeller innen 2030. I praksis betyr det at materialene fra batterier som har stått i din fremtidige kasserte el- eller hybridbil, brukes om igjen.

Enda mer miljøvennlig
– Verden har behov for produksjon av batterier i stor skala, med et minimalt karbonavtrykk, sier Northvolts miljødirektør Emma Nehrenheim.

– For å få til det, trenger vi gjenvinningsprosesser som er nært på for å lukke gjenvinningssirkelen og forbedre batterienes miljøprofil, sier hun.

– Hydrovolt representerer i så måte en milepæl, sier hun.

Rigget for sirkulærøkonomi
Selv om det er begrenset med høyenergibatterier, cirka 900 i 2020, som kommer inn til BOPene i dag, er det ventet kraftig økning de neste årene.

Med de nye aktørene på plass, er Autoretur og samarbeidspartnerne rigget for å ta imot batteriene og gjenvinne dem på best mulig måte slik at høyenergibatteriene også blir en del av kretsløpet og sirkulærøkonomien.

Enova har vært med å investere 45 millioner i prosjektet på Øra. Det er Batteriretur AS som i fremtiden drifter anlegget. Høyenergibatterier fra Autoretur og Batteriretur Høyenergi skal bearbeides i fabrikken utenfor Fredrikstad.

Slik fungerer det:
1) Batteriene fra el- og hybridbiler, høyenergibatterier, demonteres hos BOP
2) BOP sender dem til Batteriretur Høyenergi/Hydrovolts fabrikk på Øra
3) Fabrikken på Øra fjerner aluminium, plastdeler og annet materiale før batteriene knuses
4) Restmaterialet, såkalt black mass, sendes videre til Northvolts anlegg i Sverige, Polen eller Tyskland. Der raffineres restmaterialene og for eksempel litium, kobolt, nikkel, aluminium, mangan og kobber skilles ut som ny råvare til nye batterier (eller selges videre til tredjepart).

FAKTA

Om Hydrovolt (Kilde: hydro.com)

Hydrovolt er et felles selskap mellom industriselskapet Hydro og batteriprodusenten Northvolt, og ble etablert sommeren 2020.
Hydrovolt vil bidra til en mer bærekraftig sirkulærøkonomi for elbilbatterier i Europa.
Selskapet bygger Norges første anlegg for resirkulering av elbilbatterier i Fredrikstad. Fabrikken kommer til å ta i bruk teknologi som gjør den verdensledende i sitt slag.
Fabrikken skal etter planen stå ferdig og starte opp driften sent i 2021. Den kommer til å være drevet av 100 prosent fornybar energi.
I førsteomgang kommer fabrikken til å ha en kapasitet på resirkulering av 8 000 tonn batterimoduler per år, med mulighet for å utvide.
Hydrovolt har mottatt 43,5 millioner i støtte fra Enova.