Denne annonsen i avisen Fjordingen fra 1977, som NRK skrev om i 2017, beskriver det ganske greit

I snart flere tiår har Autoretur AS samlet inn og gjenvunnet kasserte kjøretøy på vegne av de norske bilimportørene. Det er en historie som favner vidt. Fra skraphandlere og bilhuggere til moderne miljøsaneringsanlegg, underlagt streng kontroll av Statsforvalteren. Sentralt i det hele sto «landsmoderen», Gro Harlem Brundtland.

Formelt starter det hele i 1978 med vrakpanten. Og det var daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland som tok initiativet til den nye ordningen.

Vrakpanten kom opp som idé fordi verden var i endring, miljøbevisstheten vokste og den gamle metoden nordmenn brukte for å kvitte seg med kjøretøy var, for å si det mildt, utdatert.
Fram til vrakpantens innføring var det ganske vanlig å la bilene rulle ut innsjøer og fjorder. Å sette bilvrakene fra seg i naturen, i skogkanter, bak uthus og låver, var enda mer populært.

Vrakpanten ble altså innført for at folk skulle levere inn de kasserte bilene, for å få bort de gamle, rustne vrakene som sto rundt omkring – eller i verste fall lå på bunnen av en innsjø.

Staten tok jobben
Siden slutten av 70-tallet tok staten selv ansvaret for pant- og innsamlingsordningen av utrangerte kjøretøy. I 2007 blir ansvaret overlatt til produsentene selv. Da etableres Autoretur AS, eid av Bilimportørenes Landsforening.
Før dette skjer, er det en stegvis utvikling mot dagens system der Autoretur har vrakbilkonsesjonen fra Klima- og miljødepartementet – og EUs ELV-direktiv.

Startet med batterier
– I Norge startet den formelle delen av avfallshåndteringen med forskrifter om miljøskadelige biler, skriver Bilimportørenes Landsforening (BIL) i sin jubileumsbok, «BIL i 100». En konsekvens av de nye forskriftene fører til at Batteriretur AS blir etablert i 1993. BIL melder seg inn.

Så går det slag i slag. I 1994 kommer Stortingsmelding 44 som tar for seg forsvarlig slutthåndtering. På høsten 1995 etableres Norsk Dekkretur AS.

– I 1997 kommer EU med sitt første direktiv om vrakbiler, etterfulgt av End-of-Life-Vehicle-direktivet i 2000, skriver BIL i sin jubileumsbok.

Autoretur etableres
I 2003 blir Autoretur etablert. Fram til 2007 samarbeidet Statens forurensingstilsyn og Autoretur om innsamling og håndtering av vrakene, skriver BIL.

Da Produktansvarsloven blir innført i Norge 1. januar 2007, er ansvaret for vrakene helt avklart. Produsenten av en produkt har ansvaret for produktet i hele dets levetid. BIL og Autoretur slik vi kjenner dem i dag er på plass.

Samle alle
I stedet for å ha egne kontrakter med mange operatører i markedet, valgte BIL å stifte Autoretur. Selskapet gjorde jobben for alle bilimportørene. Dette er ulikt fra hvordan produsentansvaret blir håndtert i andre land. I Sverige, for eksempel, har hver enkelt importør selv avtaler med operatører i marked.
I Norge samlet bilbransjen alt-i-ett: Autoretur AS, hundre prosent eid av bilimportørene. Etablert som et non-profit-selskap.

Sentralt i denne etableringen sto Erik Andresen, Autoreturs nåværende direktør. Andresen hadde lang fartstid fra bilbransjen. Under hans ledelse innfører Autoretur en ny finansieringsmodell for vraksystemet.

Ny modell
For å finansiere gjenvinningen av kjøretøyene utvikler Autoretur etterhvert en unik ordning basert på markedets råvarepris, en minsteprisgaranti. Autoretur bidrar med andre ord til forutsigbarhet for biloppsamlerne.
– Når prisen faller under minsteprisen kommer vi inn og støtter differansen. Til gjengjeld får vi en andel av stålprisen når den kommer over et visst nivå. Systemet virker begge veier, sier direktør Erik Andresen.
– Systemet har vært veldig vellykket, sier han.

Fra høgger til moderne miljøstasjoner
Det å håndtere vrakbiler i dag, er ikke det samme som på 70-tallet. Innsamlingsapparatet har blitt mer profesjonelt opp gjennom årene. Tidligere var den kanskje preget av stor grad av frihet, mange malplasserte vrak, lite kontroll på utslipp, avrenning og farlig avfall.
I dag er biloppsamlerne (BOPer) og fragmenteringsverkene underlagt regler og forskrifter fra Klima- og miljødepartementet, EU, Statens forureningstilsyn og Statsforvalterens oppsyn.
En miljøsaneringsstasjon hos en biloppsamler i dag er nærmere et laboratorium, enn det vi tidligere tenke på som en vrakplass. Det er lenge siden de gamle høggerne forsvant.

Hevet kompetanse og el-biler
Samtidig som BOPene er profesjonalisert gjennom regelverk og forskrifter, har bransjen selv rullet ut en rekke kompetansehevingsprosjekter. Blant de de viktigste er kanskje håndteringen av høyenergibatterier fra el- og hybridbiler.

Det er snart 600.000 biler med høyenergibatterier på norske veier. Flere av dem er så gamle at de snart skal kasseres. Det kreves veldig spesialisert kompetanse for å håndtere disse batteriene – de har så høy spenning at de er livsfarlige. Programmer for å heve kompetansen rundt høyenergibatterier, er rullet ut i bransjen de siste årene.
Biloppsamlere og operatører er kurset og har gått til innkjøp av nødvendig utstyr for å gjøre håndteringen riktig.

Landsdekkende
Stadig flere biloppsamlere er tilknyttet Autoretur siden 2007.
– Det er svært få hensatte biler som blir stående rundt i Norge, sier Andresen.
Nettverket av biloppsamlere over hele landet og vrakpanten sørger for det. Per i dag er over 140 biloppsamlere tilknyttet Autoretur via de tre hovedoperatørene Norsk Gjenvinning Metall, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS.