Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
Gjenvinning av aluminium fra norske vrakbiler passer perfekt inn i tankegangen om et fullstendig miljøkretsløp

Aluminium kan gjenvinnes i det uendelige.

Mengden aluminium i europeiskproduserte biler tredoblet seg fra 1990 til 2012*. En gjennomsnittlig økning fra 50 kilo til 140 kilo per bil i 2012. I dag er det opp mot 160 kilo aluminium i kjøretøyene. Og bruken øker.

Grunnen er enkel: Vekten på nye biler skal ned. Lettere biler betyr lavere drivstofforbruk. Da er aluminium, med sin lette vekt, det perfekte metallet. Aluminium (og magnesium) erstatter derfor i økende grad stål og jern i bilenes karosseri.

Aluminium er også et enklere materiale når det skal lages kompliserte deler. Og metallet er mindre utsatt for korrosjon. På 70-tallet ble aluminium i første rekke brukt i felger, men etter hvert er aluminium også tatt i bruk i stor skala i motorer og girkasser.

Selskapet Urban Sharing står bak Oslo Bysykkel og Trondheim Bysykkel. De nye stativene deres er laget av gjenvunnet aluminium fra norske vrakbiler.
Stativene er det daglig leder Terje Andersen hos Rolvsøy Metallindustri i Fredrikstad som står bak.
– Når aluminium først er produsert, kan metallet gjenvinnes i nær evighet, sier Andersen.

 

Miljøfordeler
Og ikke bare er det vektfordeler med aluminium. Beregninger anslår at man sparer 38 kWh pr. kilo energi ved omsmelting av aluminium**.
Reduksjonen i CO2-utslipp ved gjenvinning av metallet fra norske kjøretøy er på cirka ti kilo CO2 per kilo aluminium. Dette til tross for at det kreves energi å smelte om aluminiumet.
Fordelen med aluminium som materiale, er at det nesten ikke er materialtap. Veldig lite materiale går tapt i gjenvinningsprosessen. Og metallet kan smeltes om nær sagt i det uendelige.

LES OM: Aluminium fra norske vrakbiler blir sykkelstativ i Trondheim og Bergen sentrum

Sorteres
I Autoreturs landsdekkende nettverk av biloppsamlere samles det hvert år inn rundt 76 kilo ikke-magnetisk metall pr. vrakbil. Den relativt beskjeden mengden aluminium skyldes at bilene som sendes til kassering er gamle. Det er altså kjøretøy fra tiden før bilprodusentene begynte å bruke mye aluminium. Men som sagt, mengden øker etter hvert når det kommer nyere biler til biloppsamlingsplassene over hele landet.

Aluminium fra norske biler blir altså solgt til Asia, smeltet om til aluminiums-barrer som blant selges til bilindustrien i Japan. Der inngår de i produksjon av biler som kan havne på det norske markedet.
Hans Panzer
Markedsjef for stål og metall i Norsk Gjenvinning Downstream. (foto: NGM)

Aluminiumsinnsamlingen foregår på forskjellig vis hos Autoreturs tre hovedoperatører.
– Noe av aluminiumet blir sortert ut hos oppsamlerne våre, sier markedsjef for stål og metall Hans Panzer i Norsk Gjenvinning Downstream.
– Det finnes noen biloppsamlere som demonterer og sorterer ut aluminiumsdelene selv, men de fleste leverer hele bilvraket til shredderen vår.
Utsortert aluminiumsdeler blir sendt fra Norsk Gjenvinnings (NG) anlegg til kunder i Skandinavia og Europa for produksjon av aluminiumsbarrer eller direkte omsmelting til nye produkter, f. eks. aluminiumsfelger.

Et komplett kretsløp
Når bilvrakene kommer til NGs anlegg, blir de først kvernet i shredderen. Metallene går videre til metall separeringsanlegget. Aluminiumsfraksjonen blir sortert ut og produsert i to størrelser; fragmenter under 20 millimeter og fragmenter over 20 millimeter. – Fra oss går disse kvalitetene videre i containere til Kina eller Thailand som sekundære råvarer. Der er det store anlegg med bl.a. vasketromler og sorteringsbånd hvor aluminiumet blir finsorter, for det meste i automatiske prosesser. Panzer forteller at nesten 100 prosent av metallet som kommer til NGs anlegg blir gjenvunnet.
-En veldig liten andel av volumene fra Norge er materialer som ikke kan gjenvinnes, og det blir sendt til godkjente deponi.
– Aluminium fra norske biler blir altså solgt til Asia, smeltet om til aluminiums-barrer som blant selges til bilindustrien i Japan. Der inngår de i produksjon av biler som kan havne på det norske markedet.

Økning
Panzer forventer en økning i mengden aluminium. – Det har vært en stor økning i bruk av aluminium i samfunnet, f.eks. i biler, hvitevarer ol. Dette forventer vi at vil vises i økte tonnasjer hos gjenvinningsmottakene i årene som kommer, men det er ennå i startfasen. De fleste biler som vrakes i dag er produsert før aluminiumsbølgen, sier han. – Det er skjer mye nytt i bransjen. Kunder og myndigheter er opptatt av materialgjenvinning og utsorteringsgrad. Vi er overbeviste som at etterspørsel etter aluminium generelt og unike aluminiumskvaliteter vil øke fremover.

Viktigere råvare
En av de store mottakerne av aluminiumsskrot fra norske kjøretøy, er Stena Nordic Recycling Center (SNRC) Halmstad. De merker også økningen i aluminium fra kasserte kjøretøy. – Det er 4-6 prosents økning av aluminium i biler hvert år, forteller presseansvarlig Jörgen Andersson hos Stena Metall. – Det som driver dette er framfor alt vektreduksjon som gir lavere drivstofforbruk, som igjen drives frem av miljømål og kundekrav, sier han.
Stena mener at innen bilindustrien utvikles nå aluminium til en viktigere og viktigere råvare. – Bilprodusentene vil sikre at kjøretøyene har så liten miljøpåvirkning som mulig. skriver Stena Metall i sin årsberetning.

LES MER: Slik gjenvinnes bilen din

Væskebad skiller metallene
– En av de viktigste oppgavene for Stena Nordic Recycling Center er å sortere aluminium så effektivt som mulig. Sammenlignet med tidligere teknikker får vi idag ut flere og betydelig renere metallfraksjoner. I vår gamle prosess sorterte vi i størrelser fra 20-80 mm. Idag sorterer vi ut i fra 5-150 mm, forteller Andersson.
– Flotasjonsteknikk er en av de mange metodene som brukes ved Stena Nordic Recycling Center for å skille materiale med forskjellige densitet fra hverandre. Ved hjelp av bad der væsken har høy densitet, kan man få metaller som for eksempel aluminium til å flyte og andre tyngre metaller til å synke. Andre metoder som magnetisme, røntgen og IR-tekniske løsninger brukes også hyppig for å oppnå maksimal
gjennvinningsgrad.

En stor del av aluminiumet i de bilene som vrakes for eksempel i Norge og i Sverige havner i sorteringsprosessene i Stena Nordic Recycling Center (foto: Stena Recycling Center)

Leverer flere legeringer
Aluminium må legeres, det vil si at det må tilsettes materiale for at det skal bli støpbart. Når jomfruelig aluminium er legert, kan det brukes. Utfordringen er å sortere de forskjellige aluminiumslegeringene som leveres til vrakplassene.

– Mange av de legeringene som Stena Aluminium leverer er kundespesifikke. Det er ofte bilindustrien selv som har regnet ut den kjemiske analysen. Vi leverer drøyt 150 spesifikke legeringer, sier Andersson.
Jörgen Andersson
Presseansvarlig
Stena Metall (foto: Stena Recycling Center)

Stena løser det slik:
– Mange av de legeringene som Stena Aluminium leverer er kundespesifikke. Det er ofte bilindustrien selv som har regnet ut den kjemiske analysen. Vi leverer drøyt 150 spesifikke legeringer, sier Andersson. – En del av fraksjonene SNRC eksporteres til smelteverk på det internasjonale markedet. Mesteparten leveres til Stena Aluminium som i sin tur leverer ferdige legeringer til støperier i Skandinavia og Tyskland, men også Polen, Tsjekkia m.fl. Mange av dem er underleverandører til bilindustrien. Men det finnes også en del mindre støperikunder i Norge.

Closed loops
Uten å overdrive, kan man si at vårt samarbeide med bil-demonterere bidrar til en såkalt closed loop. En stor del av aluminiumet i de bilene som vrakes for eksempel i Norge og i Sverige havner i sorteringsprosessene i Stena Nordic Recycling Center. Fra oss går det som nevnt via Stena Aluminium til støperier som produserer nye deler som brukes i nye biler: Et ekte kretsløp, sier Andersson.

Holdt på siden krigen
– Vi har holdt på med denne resirkuleringen siden tidlig på 50-tallet, forteller daglig leder Terje Andersen hos Rolvsøy Metallindustri A/S i Fredrikstad. Bedriften ble etablert I 1945.

Rolvsøy Metallindustri kjøper Stenas sekundæraluminium, det vil si gjenvunnet aluminium som har vært gjennom prosessen som skal til for at den bli støpbar. Aluminiumen kommer fra Sverige til

Rolvsøy Metallindustri kjøper Stenas sekundæraluminium, det vil si gjenvunnet aluminium som har vært gjennom prosessen som skal til for at den bli støpbar. Sekundær-aluminiumen smeltes og fylles i kundespesifikke støpeformer.

Fredrikstad i blokker samlet på paller som veier rundt ett tonn.

Sekundær-aluminiumen smeltes og fylles i kundespesifikke støpeformer
– Kundene våre bestiller et produktspesifikt støpe-verktøy som de eier og vi bruker til å støpe objektet, sier Andersen. Det finnes et uttal aluminiumslegeringer, ut ifra kundens behov og spesifikasjoner bestemmes det hvilken legering som skal benyttes, et analysesertifikat på metallet følger hver batch slik at denne korresponderer med de leveringen og egenskapene det endelige produktet må ha. Analysen korrespondere med internasjonale standarder. – Aluminiumslegeringene har forskjellige egenskaper. Noe er sveisbart, noe er korrosjonsbestandig, noe har ekstrem styrke og så videre, forteller han.

Lager alt mulig av bilaluminium
Når aluminiumet fra norske biler havner i Fredrikstad, blir det til en rekke nye produkter, støpte og event-maskinerte. Rolvsøy Metallindustri lager kontorstolunderstell, bildeler, møbelbraketter, deler til hageredskap, høyttalerhus, rulleskideler og mye mye mer. – Aluminiumen er egentlig resirkulerbar i det uendelige. Dette er jo ganske viktig i dag når vi handler billige ting i plast. Vi trenger mer av det som er resirkulerbart, sier Andersen.

Utsortert aluminiumsdeler blir sendt fra Norsk Gjenvinnings (NG) anlegg til kunder i Skandinavia og Europa for produksjon av aluminiumsbarrer eller direkte omsmelting til nye produkter, f. eks. aluminiumsfelger og pynte-detaljer i kupeen.

Fakta:
***Fluff: Restfraksjon fra fragmenteringsverk. Kan bestå av tekstilfiber, glass, lim, diverse plasttyper, metaller, jord, sand. De siste årene har materialgjenvinningen av fluff økt kraftig.
Aluminium: Aluminium (Al) er et metallisk grunnstoff med en sølvfarget glans. I kontakt med luft dannes et tynt oksidasjonssjikt på overflaten som forhindrer videre korrosjon.
Aluminium veier omtrent en fjerdedel av stål og kobber. I ren form er aluminium mykt og har lav styrke.
For de fleste anvendelser benyttes derfor aluminiumlegeringer som er smibare og lette å bearbeide i maskiner og ved støpning.
Aluminium har utmerket korrosjonsmotstand og holdbarhet. Det er ikke magnetisk.

Kilder:
*https://www.european-aluminium.eu/media/1297/aluminium-penetration-in-cars_ppt-presentation.pdf
http://www.aluminum.org/product-markets/automotive
http://stenaarsredovisning2.azurewebsites.net/sv/
Wikipedia.com
Norsk Gjenvinning Downstream
Stena Nordic Recycling Center (SNRC) Halmstad
Stena Aluminium Älmhult
Rolvsøy Metallindustri A/S i Fredrikstad
**Autoreturs miljøregnskap 2017

Flere
artikler