Å resirkulere elbilbatterier i stedet for å utvinne jomfruelige materialer (som litium, kobolt og nikkel) kan redusere klimagassutslippene fra batteriproduksjonen betydelig.

Forskning og analyser (blant annet fra Stanford University og IEA) viser at man kan spare mellom 50 % og 80 % av CO₂-utslippene ved å bruke resirkulerte metaller sammenlignet med tradisjonell gruvedrift og raffinering.

Hvorfor er besparelsen så stor?
Hovedårsaken til den store forskjellen er at utvinning av råmaterialer fra jorda er en ekstremt energikrevende prosess.

• Gruvedrift: Store mengder stein og jord må flyttes, knuses og kjemisk behandles for å få ut små mengder metall.
  
  
• Resirkulering: Her starter man med et materiale som allerede er høyforedlet. Man «hopper over» den mest energitunge delen av verdikjeden.

Oversikt over CO₂-gevinster
Her er de anslåtte besparelsene for de viktigste metallene i et batteri:

Figuren viser hvordan resirkulering kutter klimagassutslipp sammenlignet med tradisjonell gruvedrift. Ved å gjenvinne metaller som allerede er foredlet, kan man redusere det totale CO₂-avtrykket fra batteriproduksjon med over 50–80 %. Dette skyldes at man unngår de mest energikrevende leddene i verdikjeden, som utgraving, knusing og kjemisk rensing av råmalm. Basert på tall fra IEA (2023), IVL (2019) og Argonne National Laboratory (GREET-modellen)

Viktige faktorer som påvirker regnestykket
Selv om resirkulering nesten alltid er bedre for klimaet, varierer den nøyaktige besparelsen basert på:

1. Strømmiks: Hvis resirkuleringsanlegget drives av kullkraft (som i deler av Kina), blir gevinsten mindre enn om det drives av vann- eller vindkraft (som i Norge eller Sverige).
   
   
2. Transport: Jomfruelige materialer fraktes ofte over store avstander (f.eks. litium fra Australia til Kina for raffinering, så til Europa). Lokal resirkulering korter ned denne reisen drastisk.
   
   
3. Metode: «Hydrometallurgisk» resirkulering (kjemisk utvinning) har ofte et lavere karbonavtrykk enn «pyrometallurgisk» (nedsmelting).

Hva betyr dette i praksis?
For et typisk elbilbatteri på 70-80 kWh kan produksjonen medføre utslipp på rundt
7 500 kg CO₂. Ved å bruke en høy andel resirkulert materiale, kan man kutte dette utslippet med flere tonn per bil. Dette gjør at elbilen «nedbetaler» sitt klimafotavtrykk mye raskere etter at den har rullet ut på veien.

Hvor mye «forurensning» eller CO₂-utslipp sparer vi ved å gjenvinne batteriet?
Basert på et vanlig elbilbatteri (75 kWh)

Tallene er basert på livsløpsanalyser fra; Gunnarsson, M., et al. (2019). Climate Impact of Lithium-ion Batteries. IVL Swedish Environmental Research Institute. IEA (2023). The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions. International Energy Agency. Argonne National Laboratory (2022). GREET® Model Documentation.

Hvorfor er den «kjemiske» metoden (Hydrometallurgi) best for oss?

• Smeltemetoden (Pyrometallurgi): Tenk på dette som en enorm stekeovn. Man kaster batteriet inn, smelter alt, og henter ut de tyngste metallene. Men fordi ovnen må være så varm, brukes det ekstremt mye strøm, og viktige ting som litium og plast brenner rett og slett opp.
  
  
• Kjemisk metode (Hydrometallurgi): Tenk på dette mer som en avansert «oppvaskmaskin». Batteriet knuses til et pulver, og så brukes kjemikalier for å «vaske ut» nøyaktig de metallene man vil ha. Siden vi ikke trenger å varme opp alt til tusenvis av grader, blir det mye mindre forurensning, og vi får tilbake nesten alt materialet slik at det kan brukes på nytt.

Hvorfor betyr dette noe for fremtiden?
Når vi om noen år skal bytte ut millioner av elbilbatterier, er forskjellen mellom «smelting» og «kjemisk rensing» helt avgjørende. Hvis vi velger den kjemiske metoden, blir elbilen nesten dobbelt så miljøvennlig i det lange løp, fordi vi slipper å grave opp nye fjell for å finne metaller.

Oversikt over sentrale og internasjonale kilder samt forskningsrapporter som dokumenterer miljøgevinstene ved resirkulering av elbilbatterier sammenlignet med ny utvinning.

1. Det internasjonale energibyrået (IEA)
   The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions

• Hovedfunn: Rapporten understreker at behovet for ny gruvedrift kan reduseres med over 40 % frem mot 2040 dersom resirkulering skaleres opp, noe som vil kutte energibehovet drastisk.
  
  

1. Transport & Environment (T&E)
   Transport & Environment – Battery Reports

• Hovedfunn: Deres studier viser at elbiler i Europa allerede i dag slipper ut betydelig mindre CO₂ enn fossilbiler, og at resirkulering er nøkkelen til å lukke «utslippsgapet» i produksjonsfasen. De har spesifikke data på hvordan en sirkulær økonomi for batterier reduserer CO₂-fotavtrykket med over 50 %.
  
  

1. Argonne National Laboratory (GREET-modellen)
   Argonne National Laboratory – Battery Recycling Research (Greenhouse gases, Regulated Emissions, and Energy use in Technologies).

• Hovedfunn: Ved å simulere ulike gjenvinningsmetoder (hydrometallurgi vs. pyrometallurgi), har de funnet at resirkulering av katodematerialer (nikkel, kobolt, mangan) kan redusere energibruken i batteriproduksjon med opptil 80 %.
  
  

1. Stanford University (Stanford Center for Earth Resources)
   Stanford University – Environmental impact of batteries «energy payback time

• Hovedfunn: Deres analyser bekrefter at ved å bruke resirkulert litium og kobolt, forkortes tiden det tar før en elbil har «spart inn» CO₂-utslippene fra produksjonen sammenlignet med en bensinbil.
  
  

1. IVL Svenska Miljöinstitutet
   IVL.se – Lithium-Ion Vehicle Battery Reports

• Hovedfunn: Deres oppdaterte rapporter (fra 2019 og senere) viser en betydelig nedgang i utslipp per kWh batterikapasitet, delvis på grunn av mer effektiv produksjon og økt bruk av resirkulerte materialer.
  
  

1. European Commission (EU-forskning og JRC)
   Joint Research Centre (JRC) har lagt det vitenskapelige grunnlaget for EUs batteriforordning (2023/1542). EUR-Lex – EU Battery Regulation

• Hovedfunn: EU har satt strenge krav til «minimum recycled content» nettopp fordi forskningen deres viser at dette er den mest effektive metoden for å nå klimamålene i transportsektoren.