I 2003 ble det forbud mot tungmetaller i biler. I 2010-2013 var nesten alle tungmetaller borte fra kjøretøyene.

Bruken av tungmetaller i nye kjøretøy er så å si faset ut takket være EUs direktiv for kasserte biler, ELV-direktivet.
Likevel er det noe farlige metaller igjen i de eldre bilene som kasseres gjennom Autoreturs landsomfattende nettverk av biloppsamlere. Dette farlige avfallet tas hånd på forskriftsmessig vis hos biloppsamlere og gjenvinningsbedrifter.

Internasjonale regler
Gjennom EUs direktiv og produsentenes ansvar for gjenvinning av kasserte kjøretøy, har norske myndigheter forpliktet seg. I Norge har Autoretur AS ansvaret for miljøsanering, kassering og gjenvinning av vrakbiler.

Bilprodusentene er også underlagt ELV-direktivet. De må sørge for at nye biler ikke inneholder tungmetaller og annet farlig avfall over grenseverdiene som er beskrevet i ELV.
Nye biler skal ikke inneholde tungmetaller; kvikksølv, bly, kadmium, krom, fosfor og så videre.
I det øyeblikket bilprodusentene ikke oppfyller kravene, som i tillegg til ELV også er spesifisert i produktloven, kan importen av bilen stanses.

LES MER: – Rekordår

Bly og blybatterier
Startbatterier med bly er unntatt i regelverket. I Norge sendes blybatteriene til Batteriretur for forsvarlig gjenvinning. Blyet i batteriene ligger godt emballert inne i batteriet og utgjør ingen stor fare i demonteringsfasen hos biloppsamlerne. Bly er dessuten en verdifull råvare som er etterspurt på markedet og selges etter gjenvinning.
I tillegg er det en del avbalanseringslodd på dekkene. Dette blyet tas av og gjenvinnes for salg som ny råvare.

Kvikksølvbrytere
I tillegg til bly tas det ut små mengder kvikksølv fra norske vrakbiler. Kvikksølv er svært giftig og kan være skadelig selv i små mengder. Det må derfor håndteres korrekt.
Kvikksølvbrytere finner vi i eldre, kasserte biler i komponenter som lys, beltestrekkere, speil, airbager, ABS-bremser – kvikksølvbrytere ble brukt overalt i eldre biler.
35 kvikksølvbrytere med en totalvekt på fem kilo ble plukket ut av norske vrakbiler i 2018.

LES MER: Edle metaller

Kretskort
En viktig kilde til tungmetaller er elektroniske komponenter, kretskort. Nye biler inneholder vesentlig mange flere kretskort enn eldre biler samtidig som kretskortene blitt renere. Det betyr at for biler produsert etter 2008 er det i prinsippet ikke tungmetaller i kretskortene.
Det tar likevel tid før dette gjenspeiler seg i den daglige miljøsaneringen hos biloppsamlerne. 
Biler produsert før år 2000 utgjør brorparten av bilene som vrakes i dag. De inneholdt i gjennomsnitt 1 kg kretskort.

Mengden kretskort (PCB) øker kraftig i nye biler. Det er i gjennomsnitt rundt 60 kretskort i personbiler produsert mellom 2009 og 2014(*).
PCBene (Printed circuit boards) finner vi for eksempel i lysstyring, LED-lys, girsystemer, varmesystemer, i motorstyring, bilstereo, digitale skjermer, GPS, bremsesystemer, motoriserte speil og brukes til mange mange andre funksjoner i bilene.

Men det vil ikke nødvendigvis være økende mengde miljøgifter i PCBene siden kravene til miljøgifter også i disse produktene er blitt skjerpet.
19.018 tonn materiale ble demontert og plukket av vrakbiler hos alle biloppsamlere i Norge i 2018. Cirka 5.226 tonn av dette var farlig avfall (inkludert farlige væsker).

LES MER: Miljørapporten for 2018


FAKTA:
Om batteriretur og blybatterier
AS Batteriretur ble i 1993 etablert av batteriimportørene for å ta hånd om innsamling og gjenvinning av batterier med miljøfarlig innhold. Batteriforskriften (i dag Kapittel 3 Miljøskadelige batterier i Avfallsforskriften) påla importørene ansvaret for dette.
Hovedårsaken til at returordningen ble opprettet er innhold av tungmetaller i batteriene. Både bly og kadmium er miljøskadelige tungmetaller. Av den grunn regnes blybatterier og nikkel – kadmiumbatterier som farlig avfall – en avfallstype som krever særskilt håndtering.

*Kilde: Analyse utarbeidet av tyske bilprodusenter og ACEA i 2014.