Holmenkollbakken er bygget med stål fra norske vrakbiler.
Holmenkollbakken er bygget med stål fra norske vrakbiler
Det enorme byggverket, en av Oslos perler, består av et tilløp og tribuner som rommer 30.000 publikum. Tilløpet er bygget i stål. Mer nøyaktig: 1 400 tonn stål. Noe av dette stålet kommer fra kasserte, norske vrakbiler som har vært gjennom gjenvinningsprosesser i Autoretur-nettverket.
– Det er minst 20 prosent gjenvunnet metall i Holmenkoll-stålet. Det forteller Rune Evensen, Sales Manager i Tibnor AS.
Tibnor (tidligere Ruukki AS) var en av stålleverandørene til Holmenkollen.
Gjenbrukt metall er ofte mindre energikrevende å fremstille enn jomfruelig metall. Dette er selvfølgelig en gevinst både for miljøet og for dem som kjøper metallene.
Stålet gjenvinnes
Når norsk vrakbiler har rullet sine siste mil på veiene, leveres de til en av landets mange biloppsamlere. Der blir bilen miljøsanert, før den flatpresses og sendes videre til et gjenvinningsverk, et såkalt fragmenteringsverk.
Fragmenteringsverket knuser bilen i små biterog sorterer de ulike materialfraksjonene. For eksempel stål. Stålet selges videre som ny råvare.
Det er her stålet i Holmenkollbakkens tilløp kommer inn i historien.
Byggmaterialer
Fragmenteringsverkene selger stålet fra vrakbilene videre til produsenter som har behov for skrapmetall, for eksempel stålverk. Ved stålverkene lages det en rekke nye produkter, mye til byggebransjen. Det kan være stålbjelker, stålprofiler – eller betongarmering. Dette er materialer som var helt sentrale for den unike tilløpskonstruksjonen i Holmenkollen.
Betongarmering er med andre ord essensielt for alt betongarbeid i Norge.
Uten tilgang på vrakmetall fra Autoretur-systemet, får de store armeringsprodusentene, som Celsa, problemer. De er avhengig av lokal tilgang til vrakmetall. Fra for eksempel vrakbiler. Det enorme volumet av betong i Holmenkoll-anlegget inneholder, som man forstår, store mengder metall fra vrakbiler.
Store mengder metall
Hovedkonstruksjonen i Holmenkollen består av stålprofiler. Tilløpskonstruksjonen består av stålmoduler som ble prefabrikkert og prøvesammenstilt i Polen før de ble fraktet til Holmenkollen for sveising og montering.
– Samlet ståltonnasje er om lag 1 400 tonn. 1000 tonn i selve hovedkonstruksjonen, skrev juryen i Norsk Stålkonstruksjonspris, da Holmenkollen vant prisen for beste stålkonstruksjon i 2011.
Hvis vi legger sammen mengden stål som er brukt i Holmenkollen, finner vi at metallet fra norske vrakbiler hvert år, er nok til å bygge cirka hundre Holmenkollen-bakker.
EU og markedets krav
Holmenkollen sto klar i 2011. I årene etter at bakken ble bygget, har myndighetenes og markedenes forventninger og krav til gjenvinning og ombruk økt. Prestisjeprosjekt i Holmenkollen var muligens litt tidlig ute med hensyn til miljø, bærekraft og gjenvunnede materialer? I dag er det nærmest en selvfølge at vi senker fotavtrykket og bruker gjenvunnede materialer. Men igjen, det forutsetter tilgang på råvarer. Råvarer som stålet fra norske vrakbiler.
Bak den prisvinnende Holmenkollen-konstruksjon sto byggherren, Oslo Kommune, Idrettsetaten, Arkitekt JDS Architects AS, rådgivende ingeniør Norconsult AS, Dipl.-Ing. Florian Kosche AS og stålentreprenøren Lecor Stålteknik AB.
Mer og mer metall blir gjenvunnet fra norske vrakbiler.
I 2021 ble 87,8 prosent av norske vrakbilers materialer gjenvunnet og brukt til noe nytt.
Det totale gjenvinningsregnskapet for norske vrakbiler i 2021, inkludert ombruk, material- og energigjenvinning, endte på 97,8 prosent.
Fakta om Holmenkollen-anlegget:
En million besøkende årlig
30 000 tribuneneplasser
134 meter bakke
1400 tonn stål
Kostnadsramme: 1,820 milliarder kroner
Byggherre: Oslo kommune
Prosjektledelse: Terramar AS og Kåre Hagen AS
Byggeledelse: Kåre Hagen AS
Tverrfaglig rådgiver for Holmenkollbakken, arena og løyper:Norconsult
Arkitekt, Holmenkollbakke: Julien de Smedt Architects (JDS Architects)
Arkitekt, arena: ØKAW Arkitekter
Landskapsarkitekt: Grindaker
Hovedentreprenør, grunn- og betongarbeider, Holmenkollbakke, kongetribune, dommertårn og kommentatorbokser: Veidekke Entreprenør
Stål- og meshmontasje, Holmenkollbakke: Lecor AB
Hovedentreprenør arena, betongarbeider: HENT
Ferdigstillelsesdato: 20.01.2011 (overdratt til VM2011)
Total ståltonnasje: Samlet tonnasje er om lag 1400 tonn, hvorav 1000 tonn i hovedbærekonstruksjonen
Stålkostnad: ca. 148 MNOK
