– Det er minst 20 prosent gjenvunnet metall i Holmenkoll-stålet. Det forteller Rune Evensen Sales Manager i Tibnor AS. Tibnor (tidligere Ruukki AS) var en av stålleverandørene til Holmenkollen.
(Se filmen her)
Stålet blir brukt om igjen
Når norsk vrakbiler har rullet sine siste mil, leveres de til en av landets mange biloppsamlere. Der blir bilen miljøsanert, før den flatpakkes og sendes videre til et gjenvinningsverk, et såkalt fragmenteringsverk.
Fragmenteringsverket bryter bilen fra hverandre og sorterer de ulike materialene. Materialene, for eksempel stål, selges deretter videre som ny råvare.
Og det er her stålet i Holmenkollbakken kommer inn.
Byggmaterialer
Stålet fra vrakbilene selges gjerne videre til et stålverk. Ved stålverket lages det en rekke produkter, mye til byggebransjen. Det kan være stålbjelker, stålprofiler – eller betongarmering. Dette er materialer som var helt sentrale for den unike tilløpskonstruksjonen i Holmenkollen. Betongarmering er essensielt for alt betongarbeid i Norge. Det enorme volumet av betong i Holmenkollenanlegget inneholder også store mengder metall fra vrakbiler.
LES OGSÅ: «Gjenvinner enda mer av bilen»
Hovedkonstruksjonen består av stålprofiler og tilløpskonstruksjonen av stålmoduler som ble prefabrikkert og prøvesammenstilt i Polen før de ble fraktet til Holmenkollen for sveising og montering.
– Samlet ståltonnasje er om lag 1400 tonn, hvorav 1000 tonn i hovedbærekonstruksjonen, skrev juryen i Norsk Stålkonstruksjonspris, da Holmenkollen vant prisen for beste stålkonstruksjon i 2011.
Bak den prisvinnende konstruksjon sto byggherren, Oslo Kommune Idrettsetaten, Arkitekt JDS Architects AS, rådgivende ingeniør Norconsult AS, Dipl.-Ing. Florian Kosche AS og stålentreprenøren Lecor Stålteknik AB.
I 2020 ble 87,8 prosent av norske vrakbilers materialer gjenvunnet og brukt til noe nytt.
Det totale gjenvinningsregnskapet for norske vrakbiler i 2020, inkludert ombruk, material- og energigjenvinning, endte på 97,6 prosent.
Fakta om Holmenkollen-anlegget:
