Biloppsamlerne i Autoretur-systemet følger forskriftene om kjemikaliebehandling. Slik sørger vi for at farlige kjemikaler ikke skader mennesker og natur.

Norge har ambisiøse målsettinger for kjemikaliepolitikken. Vi bygger politikken på føre-var-prinsippet. Formålet vårt er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer, og samtidig begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse. I 2006 ble EU-forskriften REACH innført. REACH (Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals) skal nettopp sørge for å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø.

Forskriften slår fullt inn i Norge i 2018 etter en 11 års implementeringsperiode.
Gjennom REACH skal det oppnås bedre kontroll med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier. Kjemikalier blir systematisk registrert og merket med opplysninger om helse- og miljøeffekter. Industrien har hovedansvar for å vurdere sine kjemikalier, foreslå og sette i verk sikkerhetstiltak ved bruk og sørge for informasjon gjennom alle leddene i forsyningskjeden, fra produsenter til importører, distributører og nedstrømsbrukere.

Mange kjemikalier
Siden kjøretøy inneholder en hel rekke kjemikalier, slår dette regelverket også inn for operatører i Autoreturs nettverk som kasserer biler.
Det er et titalls væsker som tas hånd om når kasserte kjøretøy miljøsaneres hos biloppsamlerne. Tappingen av kjemikalier skjer før materialene fra den kasserte bilen blir sendt til gjenvinning.

Det er selvsagt store mengder drivstoff, bensin og diesel, som tappes fra de kasserte kjøretøyene.
I 2016 ble nesten 1 million kilo drivstoff tappet og forskriftsmessig lagret fra norske vrakbiler. Over 90 prosent av drivstoffet ble gjenbrukt. All kjølevæske fra kasserte biler blir gjenbrukt. Over 90 prosent av spylervæsken fra vrakbiler blir brukt. For farlig avfall som motorolje, girkasseolje, girolje og hydraulikkolje er det andre prosedyrer.
Disse væskene må forskriftsmessig tappes, lagres før de sendes til gjenvinning. For eksempel blir spillolje benyttet som alternativ til ny fyringsolje i industrielle prosesser. Da utnyttes energien i oljen. Men noen farlige kjemikalier, som bremsevæske, som er svært giftig, er det andre avhendingsmetoder. Bremsevæske og frostvæske energi-gjenvinnes, destrueres eller materialgjenvinnes.

«Renser» bilen
Biloppsamlernes miljøsanering innebærer også fjerning av komponenter som har farlig avfall, eller kjemikaler i seg. Oljefilter, batteri, katalysator, vippebrytere med kvikksølv, dekk og blylodd fra felgen fjernes, sorteres og sendes til gjenvinning, energigjenvinning eller deponeres.

Myndighetene passer på
Biloppsamlerne skal ha godkjente anlegg som hindrer forurensing av omgivelsene. Bilvrak og bildeler med risiko for væskelekkasje skal lagres på fast dekke med lukkede avløps-systemer. Da stoppes grunnforurensing. Områder der miljøsaneringen foretas, bilpressing og lagring av blokker med pressede bilvrak foregår, skal ha fast dekke. Dette er for å unngå avrenning av såkalt «pressesaft»: Når bilene etter miljøsaneringen gjerne presses flate for transport til gjenvinningsanlegget, siver det ofte ut væske. Denne væsken er en blanding av kjemikalier, vann fra kanaler og så videre. «Pressesaft» er noe vi ikke vil ha i naturen. Når det farlige avfallet er samlet skal det også lagres forsvarlig.

Dette er krav fra miljøvernmyndighetene som står nedfelt i avfallsforskriften – som også innebærer å følge REACH-forskriften om kjemikalier. Miljøverndepartementet via Fylkesmannen er myndigheten som sjekker og overvåker at avfallsforskriften og REACH følges.
Fylkesmannen er også den som utsteder godkjenning til biloppsamlerne. Det er en rekke formelle krav for å drive med gjenvinning og miljøsanering av kasserte biler. Ikke bare de nevnte fysiske kravene. Det er også krav om HMS-ordninger, rapporteringsrutiner og så videre. Fylkesmannen gjør jevnlige kontroller på biloppsamlingsplassene. Denne sjekken er omfattende og streng.

Viktig arbeid
Når biloppsamlerne fjerner farlig avfall reduseres risikoen for skader på miljøet. Miljøsanering av bilvrakene gjennom demontering av deler og tapping av oljer og kjemikalier sørger for at dette avfallet blir forsvarlig håndtert. Avfallsaktører med spesiell myndighetsgodkjenning deklarerer og henter farlig avfall hos biloppsamlerne. Dette avfallet blir deretter registrert i et web-basert avfalls- register, avfallsdeklarering.no som Miljødirektoratet administrerer. Men miljøsanering er en forholdsvis kostbar aktivitet. Det veier likevel opp: Risikoen for, og konsekvensene av ukontrollerte utslipp forsvarer kostnadene ved miljøsaneringen.

Tilrettelegging for gjenbruk og gjenvinning av materialer og energigjenvinning, samt forsvarlig håndtering av restavfall er Autoreturs viktigste samfunnsoppgaver. I EU stilles det stadig strengere krav til forsvarlig behandling av farlig avfall, og dette gjenspeiles i det norske regelverket for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøyer. REACH er en ytterligere forsterkning av miljøregelverket.

Fakta om væsker 2017:
• 389 tonn væsker (inkl. bensin/diesel) går til materialgjenvinning
• 797 tonn væsker (inkl. bensin/diesel) går til energigjenvinning
• 1 427 tonn væsker (inkl. bensin/diesel) går til ombruk

Kilder:
• Forskriften (EC 1907/2006)
• Mer om REACH hos Regjeringen
• Norsk Gjenvinning Metall
• Miljøverndepartementet
• Bilgjenvinning AS
• Bilretur AS