Autoreturnettverket økte både gjenvinningsgraden og materialgjenvinningsgraden i 2020.

Den totale gjenvinningsgraden, som inkluderer ombruk, material- og energigjenvinning, endte på 97,6 prosent. Litt opp fra 2019 (97,4 prosent). Materialgjenvinningsgraden, det totale ombruket pluss materialgjenvinning, økte også i 2020. I 2019 endte den på 86,0 prosent. I 2020 ble 87,8 prosent av vrakbilenes materialer gjenvunnet og brukt til noe nytt.

Materialgjenvinningen uten å regne med ombruk, økte også. I 2019 var den rene materialgjenvinningsgraden på 82,3 prosent. I 2020 økte den til 83,9 prosent.

EU og de norske myndighetenes krav til gjenvinning av vrakbiler er henholdsvis 95 prosent total gjenvinningsgrad, og 85 prosent materialgjenvinningsgrad.

– Det er viktig å fremheve at det er våre hovedoperatører Norsk Gjenvinning Metall AS, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS,
alle biloppsamlerne og fragmenteringsverkene som har gjort jobben, sier direktør i Autoretur AS, Erik Andresen.

Vrakbilene øker i vekt
Den gjennomsnittlige registrerte og innveide vrakvekten hos BOP’er økte fra 1 307 kg i 2019 til 1 326 kg i 2020. Bilene som leveres inn blir altså en anelse tyngre. Det kan skyldes at yngre biler rett og slett er tyngre enn eldre biler. Det kan også skyldes rene tilfeldigheter, altså hvilke typer biler som kom inn til biloppsamlerne og fragmenteringsverkene i 2020.

18-åringer
Vrakbilene som ble leverte inn mot vrakpant i 2020, var fortsatt relativt gamle biler. Gjennomsnittsalderen på bilene ligger stabilt på rett over 18 år (grafikk). Det har den gjort i mange år.

Millioner av biler ble noe nytt
I 2007 fikk Autoretur, på vegne av Bilimportørenes Landsforening, konsesjonen for å gjenvinne alle vrakbilene i Norge. Siden starten er det samlet inn og gjenvunnet snart to millioner* norske vrakbiler. I fjor ble det samlet inn 138 203 biler i Norge. En liten nedgang fra året før da 144 933 biler ble fjernet fra norske veier.

Fra disse bilvrakene tas det ut store mengder materialer, spesielt metaller. Men før bilene presses og leveres til fragmenteringsverkene, tas det blant annet ut farlig avfall i miljøsaneringsprosessen. Mesteparten av materialene som tas ut i den fasen, brukes direkte om igjen, eller materialgjenvinnes.

* Cirka 1,8 millioner per 1.1. 2021

Ombruk
For eksempel så gikk det i 2020 45 265 blybatterier til ombruk.
721 tonn bensin og 600 tonn diesel ble tappet fra vrakbilene og brukt videre.

158 tonn frostvæske gikk til ombruk.
90 tonn spylervæske gikk til ombruk
700 høyenergibatterier gikk til ombruk
182 tonn bildekk gikk til ombruk
134 tonn aluminiumsfelger gikk til ombruk
81 tonn stålfelger gikk til ombruk
12 152 motorer gikk til ombruk
10 849 girkasser gikk til ombruk

Fra miljøsaneringsprosessen gikk også mye til materialgjenvinning:

129 757 oljefiltere ble materialgjenvunnet
68 152 blybatterier
90 969 katalysatorer
16 922 kollisjonsputer
191 høyenergibatterier
191 003 bildekk
303 461 aluminiumsfelger
360 964 stålfelger

Les mer i Miljørapport 2020 og i Miljøregnskapet 2020

Viken leverer fortsatt flest vrakbiler
Med sine over 30 biloppsamlere, er det Viken fylke som samlet inn flest vrakbiler i 2020.
I 2019 leverte Viken nesten 32 000 biler til gjenvinning. I 2020 ble det kassert rett over 30 000 biler. Landets øvrige fylker leverte, i likhet med 2019, mellom 7 000 og 14 000 vrakbiler. Det ble samlet inn færrest biler i Møre og Romsdal (7152).

Til sammen var det 141 biloppsamlere over hele landet og hovedoperatørene Norsk Gjenvinning Metall AS, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS som miljøbehandlet vrakbilene som gikk gjennom Autoretur-systemet i 2020.

FAKTA
2020-tallene

• Den totale gjenvinningsgraden endte på 97,6 prosent.
• Materialgjenvinning (ombruk + materialgjenvinning): 87,8 prosent.
• Materialgjenvinningen (uten ombruk) økte fra 82,3 prosent i 2019, til 83,9 prosent i 2020.
• 138 203 norske biler ble kassert i 2020.
• 184 583 tonn kasserte biler ble gjenvunnet i 2020.
• 2,4 prosent av restfraksjonen fra kasserte kjøretøy gikk til deponi i 2020. 2,6 prosent i 2019.
• 7 121 tonn materialer/deler fra vrakbilene gikk til ombruk i 2020.