Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
Sirkulærøkonomi i praksis
Slik blir materialene fra den kasserte bilen til nye ting gjennom kretsløpet. 
Ideen bak sirkulærøkonomi kan spores tilbake til naturens kretsløp. Et blad blir til jord, jorden blir grunnlag for nye vekster.
På samme vis blir materialer fra kasserte biler gjenvunnet til nye materialer som blir råvarer for nye ting – som igjen blir gjenvunnet i neste omgang, i kretsløpet.

Moderne sirkulærøkonomi, også kalt kretsløpsøkonomi, ser på materialene i for eksempel vrakbiler i Autoretur-systemet som en ressurs, ikke som verdiløst avfall.

Prinsippene 
I avfallspyramiden beskrives grunnprinsippene for avfallskretsløpet.
Øverst står prinsippet om avfallsreduksjon – det å produsere mindre avfall.
Punkt nummer to er gjenbruk/ombruk – det å bruke ting på nytt.
Det tredje punktet handler om materialgjenvinning – det å lage nye ting med brukt materiale.
Fjerde prinsipp handler om energigjenvinning – det å brenne og utnytte restenergien positivt (for eksempel varmen).
Det siste punktet, punkt fem, handler om deponering – det å legge avfallet på dynga, eller andre forsvarlige oppbevaringssteder.
(saken fortsetter under bildet)

Avfallspyramiden, også kalt avfallshierarki og ressurspyramide, er basert på EU-krav (Avfallsforskriften) og norske myndigheters anbefalinger om gjenvinning og sirkulærøkonomi.**

Den miljøvennlige metoden
Avfallspyramiden er en lineær modell for materialhåndtering. Sirkulærøkonomien derimot, går et steg lengre enn avfallspyramiden.
Vanlige tiltak for å omstille fra lineær til en sirkulær økonomi er:
1. Ta bort miljøfarlige materialer
2. Redesigne produktene slik at materialene kan deles opp i sine bestanddeler.
3. Bruke fornybar energi i produksjon og transport.
4. Bruke material som er gjenvunnet
5. Dele, leie eller låne ut produksjonsmiddel heller enn å eie dem selv og på tilsvarende måte. Leie ut produktene til dine kunder heller enn å selge dem. På den måten selges «funksjonene» i stedet for produktene.(*Kilde: Wikipedia)

Sirkulærøkonomien
De siste årene har EU og norske myndigheter lagt mer og mer vekt på sirkulærøkonomi som prinsipp for gjenvinning. Blant annet gjennom regjeringens prosjekt «Det grønne skiftet» og EUs prosjekt om sirkulærøkonomi som inkluderer ideen om at avfallet er en verdifull ressurs som kan gjenvinnes igjen og igjen og skape nye markeder – altså skape en økonomi i avfallshåndteringen.
Den norske gjenvinningsbransjen har kommet langt i å implementere prinsippene rundt sirkulærøkonomi.
Det er faktisk avfallsindustrien, som også inkluderer gjenvinning av kasserte biler i Autoretur-nettverket, som er best på sirkulærøkonomi. Autoretur er allerede der regjeringens visjon for sirkulærøkonomi gjerne vil at bransjen skal være:
«Avfalls og gjenvinningsbransjen skal først og fremst være en konkurransedyktig leverandør av resirkulerte råvarer til produksjon av nye materialer og produkter»***.
Siden starten av Autoretur i 2007, har vrakbilenes materialverdi, vært grunnlag for en forretningsmodell som både sikrer forsvarlig håndtering av vrakbilene, og skaper økonomi for dem som miljøbehandler de kasserte bilene.
(saken fortsetter under bildet)
Slik foregår det i Autoretur
Når du har levert bilen hos en av landets mange biloppsamlere starter den sitt nye liv.
Biloppsamlerne miljøsanerer først vrakbilen. Miljøsanering betyr å fjerne alle farlige væsker og farlig avfall. Det farlige avfallet, drivstoff, olje, startbatterier, kjølevæske, bremsevæske, katalysatorer og mye mer, sendes videre for bearbeiding, selges, eller brukes direkte om igjen.
Allerede før bilen er presset flatt for videre bearbeiding, har altså allerede noe fra bilen din gått inn i det store kretsløpet og blitt en del av sirkulærøkonomien.
Etter at bilen er miljøsanert, presses den flat for transport til et fragmenteringsverk.
Ved fragmenteringsverket skjer den store storteringsjobben. Der rives bilen i filler i en såkalt «shredder», der de ulike materialene i bilen sorteres. Jern og stål for seg, aluminium for seg, og så videre.
Denne prosessen gjøres slik at fragmenteringsverket kan selge de gjenvunnede materialene videre som råvare til nye ting.

Selges videre
Og det er akkurat det som skjer materialhaugene fra den kasserte bilen. Aluminium selges til aluminiumsverk som lager nye ting. Jern og stål selges til jernverk som støper nye ting.
Noe restmateriale fra bilen din går energigjenvinning. Og noe går til deponi. Men denne restandelen blir en stadig mindre del av gjenvinningsprosessen.

Sirkulærøkonomi i praksis
Materialene fra den gamle bilen din har nå fått et nytt liv, og selges i et marked som etterspør dem.
Noen av materialene går videre til produksjon av nye deler til nye biler. Andre materiale går videre til å bli helt andre ting som kumlokk og annet støpegods, til husisolasjon, til hagemøbler i plast, til stekepanner og kokekar, til lyktestolper og kloakkrør, til sykkelstativ i Trondheim og Bergen.
Og når disse tingene som er produsert av gjenvunnede bilvrak kasseres, går de på ny inn i kretsløpet og blir til nye ting igjen.
I 2018 ble 87,7 prosent av materialene i norske vrakbiler gjenvunnet (inkludert ombruk og energigjenvinning).
Den totale gjenvinningsgraden var på 97,4 prosent. Les mer om det her.
Les også: 
«Slik gjenvinnes bilen din»
Autoretur miljørapport 2018
Kilder:
https://www.circularnorway.no
Loop.no
http://ec.europa.eu/environment/circular-economy/index_en.htm
*Wikipedia om sirkulærøkonomi
**Fra avfall til ressurs
***Gronnkonkurransekraft.no

Flere
artikler