– Vi var faktisk ikke klar over at deler av metallet i kumlokkene våre var fra vrakbiler før vi kom opp på Ulefoss på sjølve støpingen, forteller Kristopher Schau, kjent fra både radio og TV, nå vokalist i bandet The Dogs. (Foto: Hege Dorholt, Kanalen.no)

Semitraileren rygger inn mot en skraphaug på kaia i Drammen. Der har fragmenteringsverket, Hellik Teigen AS sortert ut jernet fra kasserte biler og samlet det i båser. En stor «grab» dykker ned i metallhaugen, griper en neve materiale og slipper det i hengeren. Sjåføren lukker og sikrer lasten, kjører til vekten, veier lasten og durer av gårde mot Ulefoss.

Høy verdi
Skrapjern fra kasserte biler har høy verdi i sirkulærøkonomien. Skrapet kan ofte være like mye verdt som jomfruelig materiale – og det er bare fantasien som setter en grense for hva gjenvunnet skrapjern kan brukes til: Bjelker, hus med jern og stålkonstruksjoner, bruer. Eller kumlokk.

Bandlogo
I 2017 samlet Autoretur AS og samarbeidspartnerne inn omtrent 107.000 tonn skrapjern fra 143.664 kassert biler.  Noe av dette skrapet ble til nye kumlokk hos Ulefos Jernværk – du vet, slike kumlokk vi har rundt oss, over hele landet. Noen kumlokk har kommunelogo, andre har teknisk informasjon. Andre, slik som bandet The Dogs med frontfigur Kristopher Schau, har fått produsert kumlokk med bandlogo

I Autoreturs landsdekkende nettverk samles, sorteres og gjenbrukes det mange forskjellige materialer fra kasserte kjøretøy, plast, aluminium, diverse væsker og mye annet. Men få materialer har en så direkte vei fra kassert bil til nytt produkt som skrapjern.

Les mer: -Rekordår

Rives i filler
Etter at bilen har kjørt sine siste mil og er levert inn hos en av de rundt 140 norske biloppsamlingsplassene under Autoretur-paraplyen, blir den miljøsanert, flatpakket og sendt videre til en av Autoreturs hovedoperatører, Bilgjenvinning AS, Norsk Gjenvinning Metall AS og Bilretur AS. Hovedoperatørene har et nettverk av fragmenteringsverk som tar imot den flatpakkede bilen.
Kjøretøyet sendes inn i fragmenteringsverket og kvernes og rives i filler. Materialene kommer ut på den andre siden, ferdig sortert etter materialtype. I en haugene havner skrapjern fra foreksempel stålfelger.

Henter gjenbrukt materiale
Fragmenteringsverket har nå en råvare som kan selges. For eksempel skrapjern. Og det er dette
materialet den tradisjonsrike bedriften Ulefos Jernværk bruker til mange av sine produkter, for eksempel kumlokk
– Mye av råvarene vi bruker hos oss, kommer fra kasserte biler, sier prosessmetallurg Thorstein Jacobsen Stedje hos Ulefos Jernværk.
– For oss er det en fin mulighet for Ulefos som en miljøbedrift å raskt og enkelt kunne hente råvarer til vår produksjon, sier han.

LES MER: Slik gjenvinnes bilen din

Rett til smelting
Stedje forteller at de plukker skrapmetall som passer til den kvaliteten støpe-produktet krever. Det tilsettes derfor legeringsinnhold når skrapmetallet går i ovnen for smelting.
Ulefos Jernværk bruker sandformer når de støper. Formene «printes» digitalt i sand. Sandformene holder akkurat lenge nok til å fungere som former til det flytende metallet som skal bli kumlokk. Formene fylles med flytende, legert skrapjern. Kumlokkene fra sandformene kjøles deretter ned på et langt transportbånd. Før de kommer ut fra transportbåndet er de sandblåst med stålkuler. Etter noen timer er prosessen fullført: Ut kommer det flunkende nye kumlokk som bare for kort tid siden var en del av en kassert bil. Den »printede» støpesanden brukes om igjen.

Sirkulærøkonomi
Denne raske, men fullstendige gjenvinningssyklusen, er et eksempel av mange på hvordan gjenvinning av materialer fra kasserte biler foregår i Norge.
– I løpet av en til to dager er jernskrap fra (blant annet) bil blitt til kumlokk, sier Stedje.

Støp siden 1657
Ulefos produserer cirka 1200 kumlokk hver dag.
Men den tradisjonsrike bedriften produserer ikke bare kumlokk. – Egentlig produserer vi alt av gategods, rister, lokk, men også objekter under bakken, ventiler og så videre, sier Stedje.
I dag er Ulefos Nordens største produsent av gategods. Helt siden bedriften ble etablert i 1657, har den drevet med støping av jern. Tidligere var det mye ovn det gikk i. Etter krigen spesialiserte bedriften seg på kumlokk. Støperiet ligger på Ulefoss, ved bredden av Eidselva – ikke tilfeldig siden det både var tilgang til jern-malm ved Norsjø og trekull fra områdene rundt. Elven fungerte som transportåre og energiforsyning til jernverket.

Kommuner
– Hovedmengden av kundene er norske kommuner, men også svenske og danske kommuner, forteller Stedje.
Han sier at det er et selgende miljøargument for
bedriften at den har tilgang på lokal gjenvunnet materiale fra blant annet biler. Men også at bedriften bruker lokal vannkraft fra elva i produksjonen.
– Det er raskt og enkelt for oss, og gjør oss til en miljøbedrift, sier han.

The Dogs-stunt
– Vi var faktisk ikke klar over at deler av metallet i kumlokkene våre var fra vrakbiler før vi kom opp på Ulefoss på sjølve støpingen, forteller Kristopher Schau, kjent fra både radio og TV, nå vokalist i bandet The Dogs.
I forbindelse med plateslipp 7. januar, fikk Schau og bandmedlemmene ideen om å lage det de kaller verdens tyngste band-effekter: Kumlokk med bandlogo. Det resulterte i en ett tonn tung bestilling til Ulefos – og et samarbeid med jernverket.

– Det var i det hele tatt veldig mye vi ikke visste om produksjonen av kumlokkene, forteller Schau.
– Mye som overraska oss i positiv forstand. Såpass mye at vi har pådratt oss en kollektivt band-forelskelse på Ulefos Jernværk. For å holde avstandsforholdet vedlike, skal vi innom dem igjen for å ta coverbilder til skiva vi gir ut i 2020. Husband neste? spør han.

Hva betyr det for dere at noe av materialene i kumlokkene deres kommer fra gamle biler?
– Alt sånt er jo med på å gjøre det til en enda kulere greie, selvfølgelig, sier Schau. Det blir liksom mer enn bare en fjollete idè på bandrommet når man kan gå ut og faktisk forsvare produktet. Og det gjør vi!
– Band er jo veldig lite miljøvennlige greier, dessverre. Man «fiser» rundt i en dieselbil hver helg og genererer i tillegg en bråte med søppel fra alt mulig rart, men det er økonomien som rår der.

Det vi har råd til er ikke nødvendigvis det beste for planeten. Gjenvinning er gudskjelov ganske mye enklere. Blir noen turer til Brobekk (avfallsplass i Oslo) i løpet av året, så akkurat der er vi ganske gode i hvertfall, sier Schau.

Er det mange byer som vil ha kumlokk med bandlogo?
– Det går over all forventing egentlig! Ordførerne i Horten og Lillehammer har bistått med nedlegging i deres respektive byer. Porsgrunn og Raufoss gjør snart det samme.
I tillegg er det mange privatpersoner som har handlet, så det lukter opplag to hvert øyeblikk. Bakakslinga på bilen vår hater det, det er jo grusomt tunge greier, men da stryker vi den bare pent over dashbordet og forteller den at om den oppfører seg pent, så skal den sjøl få lov til å bli et kumlokk en dag – og få sitte på som passasjer, forteller Kristopher Schau.

Størst
Det blir selvsagt ikke bare kumlokk av jernskrapet fra kasserte norske biler. Den største skrapjernaktøren
på det norske markedet er Celsa Armeringsstål AS Nordic. De forbruker 700.000 tonn skrapjern årlig, som de kjøper på det nordiske markedet.
Celsa Armeringsstål AS inngår i Celsa Group, en av gigantene på det europeiske markedet.
– Vi lager armeringsprodukter, sier innkjøpssjef for skrapjern, Dag Engmark.
– Armeringsstenger, armeringstråder og armeringsnett. Ved anlegget i Mo i Rana, produseres det stang- og trådprodukter.
Engmark forteller at anlegget i Mo i Rana er et av verdens reneste stålverk.

– Vi bruker ren energi, vannkraft. Mange andre gjør også det, men fordi vi transporterer materiale og produkter 98 prosent med båt, får vi et veldig lite CO2-avtrykk.
At Celsa selger produktene i det samme markedet som de kjøper materialene, bidrar også til et lavere CO2-avtrykk.

Celsa Group er et spansk selskap med hovedsete i Barcelona. Celsa Group har rundt 8000 ansatte, med avdelinger i alle de nordiske landene og over hele Europa. Totalt forbruker hele konsernet åtte millioner tonn skrapjern i året til sine produkter, forteller Engmark.

Fakta:
• Det er to store produsenter av kumlokk i Norge: Furnes Jernstøperi og Ulefos Jernværk.
• Ulefos AS består av Ulefos Jernværk på Ulefoss og Ulefos Esco på Kongsberg.
• Ulefos Jernværk er Norges eldste industribedrift.